Studentlivet er hærlig!

Et godt eksempel for å støtte opp om min hypotese er dagen i dag. Stod opp 10min over halv 10, dusjet, spiste frokost og dro på skolen til klokken 11. Satte meg tilrette i en av biblotekets, overaskende nok, behagelige lenestoler (den er aldeles en fryd for min gluteimus maximus). Jeg konverserte om løst og fast med mine sykepleiekolleger for deretter å legge inn ca 5min effektivt arbeid og dra hjem til klokken 12. Jeg fikk forøvrig skyss hjem av en av landets beste bio-studenter (ja, han har utrolig nok bare strøket på 1 eksamen). Viss dette er et bilde på hvordan studentlivet er, kan jeg ikke forstå hvordan noen frivillig entrer arbeidslivet.

Ettermiddagen har jeg tilbrakt på sofan med første sesong av Coogar Town - episk. Jeg ser mange paraleller mellom denne serien og mitt eget liv og derfor ser jeg den om og om og om igjen, til min tilkomnes store fortvilelse. Mange ganger tror jeg at serien er basert på meg og mine nærmeste pårørendes liv. Jeg ser for eksempel mange likhetstrekk mellom meg selv og karakteren Elly og min samboer er skremmende lik hennes mann Andy (sett bort i fra hans mishelin mann-fasong). Han er en vidunderlig tøffel, men utspekulert som få. Jeg liker å tro at det er jeg som er sjefen i forholdet, men egentli får han det som regel som han vil. Jeg på den andre siden er urimelig, vanskelig å leve med og til tider ganske uhøvlet. Men jeg er veldig glad i han, faktisk elsker jeg den mannen.

Potetgull - ein liten refleksjon.

Jau, vi lærer då mykje om kor viktig det er å reflektere over ulike situasjoner ein kjem opp i kvardagen. Ein må nytte sine ibuande verdiar og haldningar for å kommunisere med andre på ein tilfredsstillande måte. Men so begynnte eg å tenkje. Eg brukar kanskje like mykje tid på mat i løpet av dagen som eg nyttar på å samhandle med andre mennesker. Anten så kjøpar eg mat, eller så lagar eg mat, eller så tenkjer eg på kva eg skal kjøpe av mat eller korleis eg skal tilbereide maten, eller kanskje er eg svolten? Eller så et eg, eller eg tenkjer at eg er mett, eller eg har ete for mykje mat, eller at eg må trimme fordi eg har ete for mykje.. I det heile brukar eg ein god porsjon (tog du an..?) av min dag kring emnet ernæring. Difor har eg no gjort meg nokre tankar om dette. Eg er glad i mat. Eg likar å lukte på den. Eg likar å smake på den. Eg likar måten den fyller matholet på. Og eg likar å vere mett. Når ein er mett er ein nøgd og når ein er nøgd er ein glad og når ein er glad er ein snill og når ein er snill behandlar ein dei rundt seg på ein god måte. Difor synest eg at all samhandling bør starte med å innta eit måltid. Men tenk om ein vert for mett? Då får eg vondt i magen og når eg får vondt i magen då vert eg grinete og når eg vert grinete sutrar eg og når eg sutrar er eg ikkje triveleg å vere saman med.

Alle desse tankane strøyma inn i meg og rasa rundt i hovudet mitt i ei forykande fart berre fordi eg kjøpte potetegull på butikken i dag. Det er slitsomt å vere meg..

Bons og Berge 3 år

I dag skal han feirast han Berge-hyn,
han entra mitt liv ein kveld med lyn.
Det smalt og det braka seint på kveld,
eg var då gla han handa mi held.
Sidan den kveld var det oss to,
3. års-dag vi feirar no.
Han er tålmodig venen min,
snild og god og über fin.
Han er ein an Noregs heltar,
rundt han alles hjarte smeltar.
Min betre halvdel han for sikkert er,
aleine er eg meget sær.
Lagar leven til alle døgnets tider,
eg ser det på han han stundom lider.
Gåve og middag han skal få,
stemninga er til å føle på.
Kjærleiken i Brogata blomstrar opp,
håpar eg ikkje pådreg meg sopp.

Beklagar NRK!

Ja, nå har det seg slik at også NRK vil få føle min vrede. I dag fikk jeg nemlig en lite hyggelig overaskelse i posten - ikke bare ett, men to krav om NRK-lisens. Å jeg har ingen planer om å betale dette da jeg for det første ikke har sett på denne kanalen i løpet av de to årene jeg har bodd her og for det andre at jeg faktisk ikke har denne kanalen. Så i morgen planlegger jeg en relativt opphetet telefonsamtale med norsk rikskringkasting. Men jeg er forøvrig litt usikker med henhold til hvordan jeg skal starte min overhøvling. Jeg har så langt kommet opp med to alternativ.
- E blii so forbanna
eller
- Kjøss me i ræva rasstapp
Deretter vil jeg påpeke at jeg, som den høyst velutviklet sunnmøring jeg er, ikke er snauere enn at jeg forstår deres slu planer om å snike til seg sin del av mitt studielån. Ikke nok med at dere sender betalingsoppkrav til min samboer (som om han ikke har bedre ting å bruke pengene sine på - for eksempel meg), men nå prøver dere altså å lure en stakkars student. Jeg har lenge forstått deres onde planer om å dra den sunnmørske økonomien ned i grusen, men bare pass dere, en liten telefon til TV2 så skal dere se at jeg ikke lar meg skue på hårene. De har aldri sendt meg stygge ting i posten og fakta talt, deres værvarslere er i en helt annen klasse enn NRKs. Kristian Gislefoss... Seriøst?! Han har jo køllehår på hode jo...

Oj, det siste der ble vell kanskje litt usaklig, men en liten digresjon fra tema må man vell kunne unne seg..?

Jeg vil med dette benytte anledningen til å spre budskapen om at bybussen i Ålesund nå offesielt har havnet på min "svarteliste". Nå skal dere høre.
Jeg var akkurat ferdig med dagens forelesninger og sto utenfor høyskolen for å ta bussen hjem. Men da bussene kom, gav bussjåføren i buss nr 624 (bussen som til nå har fraktet meg trygt hjem) et høflig tegn som antydet at bussen for øyeblikket var full å at jeg skulle sitte på med 618 til byen, for deretter å komme om bord i hans buss. Jeg tenkte: la gå, og steg ombord i bussen. Men, da jeg kom til sentrum såg jeg at han indeed hadde glemt vår lille avtale og derimot hadde bestemt seg for å forlate meg ute i styggeværet. Som følge av dette måtte jeg bruke 20 minutt av min ettermiddag til å gå hjem. Jeg er nå våt på buksene, nesen min renner, jeg fryser på hørefoten (nei jeg har ikke glemt å bekle den etter forskriftene, men er derimot skapt slik av natur, at når det er kaldt er dette stortsett den eneste plassen jeg fryser- har sikkert arvet det fra min mormors farmor) og jeg mistet nesten min svigerinnes lue (som jeg forøvrig har tyvlånt).
Men som det posetive stjernespøtet jeg er velger jeg å se det fra den lyse siden:- Jeg har oppnådd dagens kvote fysisk aktivitet- Jeg har fått nytt de vakre omgivelsene inne i hetta miog alle gode ting er tre- Jeg har nokk småpenger til sjokolade.
Over og ut.

Kjære alle saman:)

Dette innlegget vil eg gjerne få dedikere til kremen av norsk ungdom, som er særs skuffa over mitt val av målform.

Eg vil på det høgaste beklage dette, men etter mi erfaring har dei som nyttar bokmål heller store vanskar med å forstå vår fagre målform. Aller helst kunne eg tenkje meg å føre denne bloggen på tysk, som er ein av min favorittar, men sidan mine tyskkunnskapar no begrensar seg til "ich habe hunger", kunne dette ha vorte ein noko begrensa blogg. Sjønnt, eg er glad i mat.. Min favoritt for øyeblikket er Stranda Mør. Elles er eg svært begeistra for pølse (ønskjer ingen skittne kommentarar på dette). Det kunne eg ete både til frukost, middag og kvelds. Men etter at eg inførte tradisjonen "mannemiddag", har eg diverre måtte slå meg til ro med at dette ikkje er ordentleg føde for ein viking.

Eg ser forøvrig at dykk set pris på biletet eg har lagt ut. Denne skyggelua er eit av dei betre kjøpa eg har gjort i løpet av dei seinare åra. Den var opprinneleg kjøpt til min eldste nevø, men har no vorte nedarva til min yngste. Han vil veldig gjerne dele dei ulike skyggeluene han har, men akkurat denne får eg ikkje låne. Dette gjer meg ganske snurt og eg synest at no som han tross alt er fylt 3, bør vise forståelse for mine behov. Men ein lyt ta vare på dei gode minna og eg tenkte at dette var eit eg ville dele med dykk.

Prosjekt mannemiddag:

Dette er ett av mine mange prosjekter som jeg daglig prøver å holde ved like. Mannemiddag er et begrep som omfatter mat som gir bein på kjøttet eller kjøtt på beinet..? Usikker på hva som er det korekte uttrykket.

Dagens middag (som forøvri ble servert med stor suksess):
- Laks med poteter, grønsaker og rømme.

Målet med dette prosjektet er å ha et mer variert kosthold og unngå usunne elementer i hverdagen. Jeg må, med dårlig samvittighet, inrømme at store mengder sjokkoladepudding ble inntatt i etterkant av måltidet, men man får ta lærdom av sine feil og huske: ikke kjøp sjokkoladepudding neste gang du er på butikken.

Forord:

Jeg begynnte nyss å lese boken "Hjem" av Anne Karin Elstad og kom fram til at min oppvekst og mitt liv er såpass interessant at også jeg burde skrive min egen biografi. Men siden jeg verken er koordinert eller utmerker meg noe særlig positivt innen rettskriving eller sjønnliterære prosa, kom jeg frem til at å skrive min egen blogg ville være et godt alternativ. Da kan jeg når, og hvor som helst, dele mine tanker og erfaringer med dere som interesserer seg for slikt. I tillegg har jeg en søster som snart skal forlate dette fagre land (hun er en ekte globetrotter) og jeg vil med dette påpeke at hun er pliktig til å holde seg oppdatert innen mitt liv mens hun er borte.

Jeg vil gjennom denne bloggen gi dere et inblikk i min underholdende hverdag med både oppturer og nedturer.

Selv om dere nå sikkert sitter med rimelig høye forventninger til denne bloggen vil jeg påpeke at innholdet til tider kan bli noe trivielt, men jeg kan forsikre dere om at dere med jamne mellomrom vil få servert snacks som dagens gullkorn og dagens funfact (jeg vil naturligvis forsøke å videreføre mitt høyekunnskapsnivå til det norske folk).