Studentlivet er hærlig!

Et godt eksempel for å støtte opp om min hypotese er dagen i dag. Stod opp 10min over halv 10, dusjet, spiste frokost og dro på skolen til klokken 11. Satte meg tilrette i en av biblotekets, overaskende nok, behagelige lenestoler (den er aldeles en fryd for min gluteimus maximus). Jeg konverserte om løst og fast med mine sykepleiekolleger for deretter å legge inn ca 5min effektivt arbeid og dra hjem til klokken 12. Jeg fikk forøvrig skyss hjem av en av landets beste bio-studenter (ja, han har utrolig nok bare strøket på 1 eksamen). Viss dette er et bilde på hvordan studentlivet er, kan jeg ikke forstå hvordan noen frivillig entrer arbeidslivet.

Ettermiddagen har jeg tilbrakt på sofan med første sesong av Coogar Town - episk. Jeg ser mange paraleller mellom denne serien og mitt eget liv og derfor ser jeg den om og om og om igjen, til min tilkomnes store fortvilelse. Mange ganger tror jeg at serien er basert på meg og mine nærmeste pårørendes liv. Jeg ser for eksempel mange likhetstrekk mellom meg selv og karakteren Elly og min samboer er skremmende lik hennes mann Andy (sett bort i fra hans mishelin mann-fasong). Han er en vidunderlig tøffel, men utspekulert som få. Jeg liker å tro at det er jeg som er sjefen i forholdet, men egentli får han det som regel som han vil. Jeg på den andre siden er urimelig, vanskelig å leve med og til tider ganske uhøvlet. Men jeg er veldig glad i han, faktisk elsker jeg den mannen.